Husordensregler for Borettslag 5
org nr 948 037 092 tilknyttet BORI BBL
Husordensregler er vedtatt på konstituerende generalforsamling den
30.april 1953 og sist endret i ordinær generalforsamling den 22. april 2020.
1.1 Alminnelig ro
Enhver borettshaver og dennes familie-medlemmer plikter å bidra til at alminnelig ro og orden hersker innenfor borettslagets område. Leiligheten må ikke brukes slik at det sjenerer andre. Husordensreglene inneholder ikke bare plikter, vær oppmerksom på at de skal sikre beboerne ro, orden og hygge i hjemmene.
1.2 Etter kl. 22:00 skal det være ro i leiligheten.
Det skal være ro fra 22:00 til 07:00 på hverdager og fra 22:00 til 12:00 på søn- og helligdager.
1.3 Oppussing
Banking eller boring eller annet sjenerende bråk skal ikke forekomme før kl. 08:00 eller etter kl. 19:30 på hverdager, og ikke før kl. 09:00 eller etter kl. 18:00 på lørdager eller dager før helligdager. Søndager og helligdager er slikt arbeid ikke tillatt.
1.4 Plikter
Borettshaverne er videre forpliktet til å ta alminnelig hensyn til sine naboer og rettet seg etter klager fra naboer og styret. Det er viktig å ta hensyn til naboer når man bor så tett.
2.1 Bruk av fellesrom
Bruken av fellesrom kontrolleres av styret eller av den styret har oppnevnt som ansvarlig for de aktiviteter som foregår i fellesrommene.
2.2 Fellesrom: formål, oppbevaring
Fellesrom skal ikke benyttes til andre formål enn det de er bestemt for, med mindre styrets tillatelse er innhentet på forhånd.
Påse at barn ikke oppholder seg på loft eller i kjeller alene. Bruk av bart lys i kjeller og på loft er forbudt. Tenn ikke mer lys en nødvendig i kjeller og på loft, slukk lyset etter bruk. Husk at det skal være ryddig og lett fremkommelig på loft og kjeller i tilfelle brann.
2.3 Trappeoppgang
Ingen må sette fra seg barnevogner, ski, kjelker, sykler eller annet i trappeoppgangen. Unntatt er gamle og syke som trenger hjelpemidler
2.4 Opphold i trappeoppgang felles
Opphold og lek i trappeoppganger er ikke tillatt. Unngå unødvendig støy i trapper/ganger.
2.5 Dører
Utgangsdører skal alltid være låst. Dører til loft og kjeller, skal alltid være lukket, men ulåst, da den er en rømningsvei ved brann.
2.6 Renhold
Trappevask og vask i fellesrom og andre rom holdes rene etter avtale med de andre beboere i det enkelte hus. Det er ikke engasjert noen firma til å vaske fellesrom og trapper.
Ved salg av leiligheten er andelseier ansvarlig for utførelse av fellespliktene inntil salget er gjennomført og ny andelseier har overtatt andelen.
Mislighold av dette punkt kan føre til at styret belaster andelseier økonomisk for manglende utføring av disse plikter.
2.7 Elektrisk utstyr
Det er ikke tillatt å koble til fryseboks eller andre elektriske apparater i kjellerboder og/eller fellesrom til borettslaget felles strøm.
2.8 Søppel
Det finnes fire utvendige søppelkasse områder på borettslagets eiendom, se kart over borrettslaget. Hver leilighet er tilknyttet et spesielt søppelkasse område. Søppeldunker skal kun benyttes til vanlig husholdningsavfall. Resirkulerbart materiale, som glass og papir, bes kastes i egne konteinere til dette formål.
Annet avfall e.l. må beboere selv fjerne for egen regning, som for eksempel elektronikk avfall. Alt husholdningsavfall skal være godt innpakket og lukket. Se etter at søppel er så tørt som mulig.
Det er strengt forbudt å kaste brennende ting som for eksempel sigarettstumper eller oljet avfall i utvendig søppelkasse. Oljet avfall kan selv antenne.
Alle husholdninger i ROAF skal ha mottatt en rød boks for oppbevaring av farlig avfall. Rødeboksen kan leveres gratis til Miljøbilen når den kommer, se roaf.no for leveringstider, eller lever gratis til en av ROAF gjenvinningsstasjoner.
Hva skal i rødeboksen? Lyspærer og lysstoffrør, spraybokser og gass, maling, lim og lakk, bilprodukter, batterier og knappcellebatterier osv.
Hageavfall er ikke tillatt å kaste i søppelkasse i henhold til ROAF, men oppbevares i egen kompostbinge på borettshaver respektive hageparsell. Styret leier inn konteiner hver vår for tømming av kompostbinge.
2.9 Brannsikringsutstyr
Andelseierne skal, på egen bekostning, sørge for at det i hver leilighet er godkjent brannsikringsutstyr. Det vil si at det i hver leilighet skal være minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket.
Videre skal hver leilighet ha brannslokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom. Det vil si at det enten skal være ½” brannslange, fast tilkoblet røropplegg (alternativt hurtigkobling), frostfritt, og slangen skal kunne rekke over hele leiligheten, eller godkjent pulverslokkings apparat av type ABC 6 kg.
Det er ikke tillatt å fjerne brannsikringsutstyr fra leiligheten – heller ikke ved salg av leiligheten.
Kontroll av røykvarslerne er andelseierens ansvar. Røykvarslerne skal ettersees jevnlig og bør støvsuges. En skal forvisse seg om at batteriene fungerer som de skal (bruk testknappen hver måned).
Kontroll av brannslokkingsutstyret (pulver-apparat eller slange) er andelseiernes ansvar. Det skal kontrolleres om det er tilfredsstillende trykk på pulverapparatet og/eller at husbrannslangen fungerer. Dersom utstyret er defekt, meldes dette skriftlig til styret.
Styret sender ut årlig en sikkerhetspose «HMS basic» samt informasjon. HMS skjema returneres til styret.
2.10 Grilling
Det er kun tillatt med gassgrill og elektrisk grill på verandaer og terrasser i borettslaget. Andre typer griller som kullgrill, bålpanner, engangsgrill o.l. er ikke tillatt på grunn av brannfare.
Alle som ønsker å grille oppfordres til å ta hensyn til naboer, spesielt med tanke på sjenerende lukt og grillos. Tenk over hvor du har plassert grillen og vindretning i forhold til naboer.
2.11 Fellesvaskerom
Vaskerom skal kun benyttes til vask av klær.
Vaskemaskinene/tørketrommelen skal ikke brukes etter kl. 22:00, det skal være ro i vaskerom fra 22:00 til 07:00 på hverdager og fra 22:00 til 12:00 på søn- og helligdager. Se § 5 helligdagsfred. (Samme regler gjelder for beboere
med installert vaskemaskin/tørketrommel i leiligheten.)
Den som forlater vaskerommet, plikter å påse at alle dører og vinduer til vaskerommet og tilstøtende kjellerganger er lukket. Barn har ikke adgang til
vaskerommet med mindre de er i følge med voksne.
Det påhviler et særskilt ansvar for den som måtte ha barn med seg i vaskeriet, å påse at barn ikke kommer i berøring med maskiner eller utstyr.
2.12 Lufting, altanbruk o.l.
Tørk av mindre tøy og lufting av sengetøy kan foregå inne på altan og skal henge så lavt at det ikke er til sjenanse for andre.
Vinduer kan brukes til lufting risting av tøy. Altan kan brukes til risting eller banking av matter og tepper, men skal foregå på dertil egnete steder hvis det ikke er til sjenanse for naboen.
Risting av tøy i trappegangen er forbudt. Det er likedan forbudt å kaste vann eller annen væske ut fra altan eller vindu. Det er også forbudt å kaste mat til fugler eller andre dyr fra altan eller vindu. Da de kan trekke rotter og mus til eiendommen.
Blomsterpotter eller andre løse gjenstander som anvendes på altan eller ved vindu skal henge på innsiden.
Grilling på altan se punkt 2.10
Snørydding av altan skal foregå på en slik måte at, snø ikke havner på naboens balkong/veranda. Det for at underbeboers balkong/veranda ikke skal belastet med unødvendig snøryddingsarbeid og for å redusere mengden snølast. Snølast kan skader konstruksjonen og føre til store kostnader.
2.12 Felling av trær.
Beboere som ønsker å få trær beskåret eller felt må søke styret om dette
2.13 Hageparseller/fellesareal
Beboere har bruksrett til egen hageparsell. Hageparsellene er delt opp slik at det skal kunne overholdes av den enkelt beboer, se side 18 og 19.
Det er borettslaget som eier fellesarealene og hageparsellene, og beboerne kan altså ikke disponere parsellen helt etter eget ønske. Se punkt 2.14
Det er fint at beboerne setter sitt personlige preg på hagene. Hva slags løse møbler, blomster, potter, hagenisser eller annen pynt beboerne vil ha i parsellene, er ikke en sak for styret.
Ball-lek (fotball) er i begrenset omfang tillatt på eget område.
Beboere som ikke vedlikeholder hagen, vil få to uker på å rette opp forholdet. Hvis beboer ikke retter seg etter styrets anmodning, kan styret få vedlikeholdet utført for beboers regning ved å innleie eksterne vaktmestertjenester.
2.14 Bygging i hage
Husk at all bygging i hagen (bod, skillevegg, hagegjerder eller dekke/hagegulv) skal søkes om til styret og være godkjent før eventuelt byggestart! Det er en forutsetning at godkjente bygg/anlegg vedlikeholdes av den enkelte beboer.
2.15 Fellesarealer ute
Fellesarealer er områder som er tilgjengelige og kan benyttes av alle beboere. Unngå unødvendig støy utenfor naboens vinduer og balkonger, som roping og skriking. Andelseiere skal i felleskap holde veier og felles uteanlegg i orden. Alle beboere skal bidra til alminnelig orden. Alle ønsker om beplanting eller opparbeidelse av bygg/anlegg på fellesarealer, skal uten unntak behandles og godkjennes av styret. Borettslagets styret forbeholder seg retten til å beskjære hekker og trær for å sikre alminnelig ferdsel og trafikksikkerhet.
2.16 Flaggstenger, skilter, o.l.
Dette må settes opp i samråd med beboer og styret.
2.17 Steng vannet når du reiser bort
Å stenge leilighetskranen når du reiser bort på ferie kan være like viktig som å låse inngangsdøren din. Skulle det oppstå en lekkasje mens du er borte, er det ingen som oppdager det før det har oppstått store skader.
2.18 Hovedstrømbryter og hovedvannkran
Hovedvannkran og hovedstrømbryter skal være tilgjengelig for enhver tid, beboer har primært ikke lov å låse inn disse. Styret har gitt tillatelse til å låse inn disse hvis det er montert en nøkkelboks med firesifret kode, men løsningen anses som svært midlertidig.
Ved salg av leiligheten er andelseier og styret pliktet til å informere ny kjøper om nøkkelboken. For enkelte kjøpere kan dette være en uaktuell løsning. Styret har gjort det klart under «Husordensregler 4.1.5 og 4.1.7» om hva som må til for å rette dette.
Viktig!
Styret og beboerne i huset skal til enhver tid underrettes skriftlig med gyldig kode til nøkkelboken. Hvis ugyldig kode, har styret full rett til å bryte seg inn i beboers leilighet på beboers bekostning uten varsel.
2.19 Parkering og bruk av motorkjøretøy
Borettslagets styret fastsetter regler for parkering og bruk av motorkjøretøy innenfor borettslagets eiendom.
Kjøretøy skal parkeres i garasjen, unntatt er gamle og syke som trenger hjelpemidler. Det er ikke tillatt å parkere foran garasjene slik at det hindrer parkeringen til andre i garasjerekken.
Det eller heller ikke tillatt å parkere slik at man hindre fremkommelighet til utvendig stoppekraner. Se kart på side 18 og 19
Det er ikke tillatt å kaste eller sparke ball mot garasjeportene, det setter merker og bulker i garasjeporten. Slik aktivitet ses på som hærverk og er erstatningspliktig.
Garasjen skal ikke fylles opp med “skrot”, slik at det ikke er plass til kjøretøy. Hver garasje har et areal bakerst i garasjen på 7m². Dette arealet kan etableres som bod til dette formålet.
Ingen må parkere eller bruke motorkjøretøy innenfor borettslagets område på en slik måte at det virker sjenerende eller volder ulempe, som for eksempel sperring av adkomstvei, støy og motorlarm.
Det er forbudt med tomgangskjøring som er bestemt under trafikkreglene §16. Slik kjøring anses som grovt brudd på disse husordensregler, og kan føre til oppsigelse av leieforholdet. Det vil i tillegg bli politianmeldt.
Motorkjøretøy som er feilparkert i henhold til gjeldende regler, merking og skilting, eller parkert slik at de volder ulempe eller fare, vil bli fjernet ved beslutning fra styret, eller den som styret bemyndiger, uten eiers medvitende og for dennes regning.
Andelseierne plikter å sette seg inn i de regler som er fastsatt av styret for parkering og bruk av motorkjøretøy på borettslagets område og nøye følge dem, samt å informere deres gjester i den utstrekning dette måtte være nødvendig.
2.20 Husdyr og hunde-/kattehold
Det er bare tillatt med husdyr etter godkjenning fra styret, og under forutsetting av at andre beboer ikke sjeneres. Naboer må forespørres om de har allergi.
Det er ikke tillatt å holde dyr på altan, i kjellerbod eller i fellesrom.
For hundehold gjelder følgende regler:
Det er båndtvang innenfor lagets område.
Lufting av hund må ikke skje på altan, i oppganger, i nærheten av inngangspartier eller lekeplasser. Den som fører hund, plikter uoppholdelig å fjerne ekskrementene hunden etterlater seg.
Det er strengt forbudt å la hunden tisse/gjøre fra seg på altanen. Det trenger inn i konstruksjonen og setter lukt i borrettslagets bygningsmasse. Det er også uhygienisk ovenfor medboerne i huset, slikt skal ikke forekomme.
Hunden må ikke sjenere eller volde ulempe for naboene med lyder som bjeffing o.l.
Vi ber alle beboere med hund sette seg godt inn i Lov om hundehold (hundeloven)
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74
3.1 Styrerom
Borettslaget disponerer eget styrerom, i enden av garasjerekke. Se kart på side 18. Styret har ikke fast kontortid. Post til styret bes lagt i styrets postkasse ved inngangen av styrerommet. Borettslagets e-postadresse er: borettslag5@outlook.com
3.2 Lag/feiringer
Ved større lag/feiringer hvor det kan bli en del sjenerende støy skal det gis skriftlig nabovarsel i god tid (7 dager). Styrerom kan også leies ut til slikt formål. Kontakt styret for mer opplysninger.
3.3 Helligdagsfred
På helligdager (Søndager) fra kl. 00 til kl. 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16 skal det være helligdagsfred som intet noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Det gjelder alt som lager larm, alt fra motorsaging, drilling, banking, gressklipping osv. Lov om helligdager og helligdagsfred. Se punkt § 3. Helligdagsfred og § 6.Straff www.lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-02-24-12
3.4 Nøkler
Nøkler/rekvisisjon kan fås ved henvendelse til styret, og må betales av den enkelte.
3.5 Kommende bestemmelser
I tillegg til disse husordensregler kommer de bestemmelser som styret vil sende ut i form av rundskriv. Retten til å endre disse ordensregler skal skje på generalforsamlingen, dersom styret finner det hensiktsmessig. Disse ordensregler samt tilsendte skriv skal oppbevares i enhver leilighet. Brudd på ordensreglene kan føre til oppsigelse av leieforholdet.
3.6 Malingsfarger i Borettslag 5
| BYGG | PÅ VEGG | VINDUER |
| Romeriksgata 58 | 1037-Y09R solgul 10 | Jotun 1001 eggehvit |
| Romeriksgata 60 | Jotun 343 antikkhvit | Jotun 1001 eggehvit |
| Romeriksgata 62 | Jotun 343 antikkhvit | Jotun 1001 eggehvit |
| Romeriksgata 73 | Flugger 633 vårgul | Jotun 1001 eggehvit |
| Garasje | Flugger 532 dekkhvit | Jotun 1001 eggehvit |
| Romeriksgata 75 | Flugger 532 dekkhvit | Jotun Wasablå (6427-R96B 0396) |
| Garasje | Flugger 532 dekkhvit | Jotun Wasablå (6427-R96B 0396) |
| Fellesgarasjerekke (front) | Flugger 343 antikkhvit(inne) UM: 234, YO: 182, RE: 26 |
|
| Fellesgarasjerekke (bak) | Flugger 1073 Antikkgrå BB: 416, YO: 221, RE: 26, WW: 13 |
4.1. Retningslinjer for endring av fellesareal til boligareal
Forkortelse: Endring av fellesareal = EAF
4.1.1 EAF kan gjøres av andelseier innad i ett av BL5’s bygg uavhengig av hva de andre bygg og andelseiere ønsker.
4.1.2 For at EAF i ett bygg skal kunne etableres, må alle andelseiere (for 4-mansbolig) eller begge andelseiere (for 2-mansbolig) være enig i at de ønsker EAF. Det skal skrives en avtale om EAF i vedkommende bygg, og avtalen skal underskrives av andelseier og hele styret.
4.1.3 Tekniske løsninger for enhver ombygning av tidligere fellesareal skal presenteres for og godkjennes av styret. Om nødvendig skal styret beordre en fagmessig vurdering av fagpersonell (snekker, rørlegger, elektriker eller lignende). En slik vurdering skal betales av andelseier i sin helhet. Spesiell vekt blir lagt på endring i byggverkets bærestruktur og bygningensfysikk (isolering, ventilasjon), sikkerhet. Generelt skal endringer utføres i henhold til gjeldende Norsk standard/norsk lov. Regler og informasjon finnes på hjemmesiden til Direktoratet for byggekvalitet http://www.dibk.no/
4.1.4 Dersom ankomst til de nåværende takluker eller feierluker i piper ikke lenger blir å finne i fellesareal så skal den andelseier som får disse innunder sitt areal være forpliktet til å gi slik ankomst til styret eller personer som styret bemyndiger.
4.1.5 Hovedstoppekran for vanntilførsel og hovedinntak/-bryter for strøm skal være plassert i fellesareal. Hver leilighet skal ha en egen vannkran til sin seksjon, det på lik linje som strøm. Kostnader for å flytte hovedvannstoppekran og hovedinntak/-bryter for strøm, skal dekkes av den andelseier som tar over arealet hvor gammel stoppekran hovedintak/ -bryter var plassert.
4.1.6 Andre tekniske installasjoner skal ivaretas forskriftmessig. Løsningen skal vises frem for styret for godkjenning.
4.1.7 Dersom resultatet av ombygning av fellesareal ikke er i samsvar med retningslinjer gitt her eller i norsk lov/norsk standard, skal styre ha rett til å kreve ombygning for oppfyllelse av alle krav. Det skal gjøres for andelseierens kostnad.
4.1.8 Økningen av borettslaget utgifter til kommunale avgifter, ytrevedlikehold og forsikring på gjeldene bygg skal dekkes av den andelseier som øker sitt boareal. Styret fastsetter økning i husleie som følge av dette.
4.1.9 Endringer som påvirker den ytre fasade skal godkjennes av styre. Det skal legges vekt på at et enhetlig preg skal opprettholdes.
4.1.10 Dersom det ved EAF er nødvendig for en andelseier å endre på andre andelseiers tilstøtende arealer eller vegger skal den første andelseier betale alle kostnader knyttet til disse endringene. Disse endringene skal være beskrevet i avtalen som er inngått på forhånd. Ingen andelseier som i utgangspunktet ikke vil benytte sitt nye “boareal” skal ha noen som helst kostnad eller bry med at nabo(er) utnytter sitt nye boareal. Med dette menes at
- bygging ny loftsbod
- flytting fra gammel til ny bod (kan gjelde både loft og kjeller) skal sørge for og betales av den andelseier som bygger om.
4.2 Inndeling
GENERELT:
Adkomst til loftboder skal være via opprinnelige trapper.
LOFT:
A. Adkomst til fellesarealer i kjeller skal være via gammel trapp.
KJELLER:
B. I kjeller skal de to store fellesrom midt i bygget fortsatt være felles. Det ene rom skal være vaskerom og det andre skal være for lagring av sykler, barnevogner o.l.
C. Adkomst til fellesareal i kjeller skal være via gammel trapp.
4.3 Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er søknadspliktig.
Her krevers det søknad og tillatelse fra kommune. Godkjennelse av borettslagets styrte er også nødvendig.
Hva loven sier
Byggesaksforskriftens § 2-1, sier: ” En må søke om tillatelse til bruksendring når et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Det gjelder også når bruksendringen gjelder del av en bygning, for eksempel å innrede kjellerboder til kjellerstue eller loftboder til loftstue.”
Oversatt til norsk
Å ta tilleggsdel av bygning i bruk som hoveddel, eller omvendt, er en søknadspliktig bruksendring. Dette er en bruksendring som normalt kan forsetas av tiltakshaver, hvis det er etablert trapp direkte fra hoveddel til hoveddel ved loft/kjeller. Det vil i praksis si at tiltakshaver selv kan være ansvarlig for prosjektering (skriftlig planlegging), byggesøknad og utførelse.
Men skal det etableres trapp gjennom etasjeskille (branncelle) fra hoveddel til tilleggsdel ved loft/kjeller vil bruksendringen falle under plan- og bygningsloven § 20-1 som krever ansvarlig prosjekterende og utførende foretak.
Dersom veggen er bærevegg eller bryter branncelle (leilighetens fire vegger, tak og gulv) eller opphugging av bærende flate som kjellergulv er endringer et søknadspliktig tiltak, med ansvarsrett int. plan- og bygningsloven § 20-1. Du må derfor sende en formell søknad til borettslagets styre vedlagt en beskrivelse av tiltaket med vedlagt tegning. Etter borettslagets styregodkjenning skal det sendes en søknad til Plan- og bygningsetaten i kommunen, det fra en eller et foretak som er godkjent som ansvarlig søker.
En arkitekt eller et rådgivende ingeniørfirma innen byggeteknikk bør engasjeres til søkeprosessen, da det kreves statiske beregninger og gjeldende byggteknisk forskrifter (TEK) må følges.
Foretaket får da ansvarsrett i tiltaket når erklæringen er sendt kommunen. I erklæringen som sendes kommunen, bekrefter foretaket at de påtar seg det juridiske og offentligrettslige ansvaret for arbeidet de skal utføre i henhold til byggteknisk forskrift (TEK)
Erklæringen skal sendes inn før arbeidet starter, etter godkjenning av kommune kan arbeidet starte umiddelbart.
Hva slags type rom må jeg søke kommunen om å få bruksendret?
| FRA | TIL | KOMMENTAR |
| Bod, oppbevaringsrom eller teknisk rom (f.eks. ventilasjonsrom) | Stue, kjøkken, bad, eller soverom | Du må søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel |
| Bod, oppbevaringsrom eller teknisk rom | Bod, oppbevaringsrom eller (f.eks. ventilasjonsrom) | Du må ikke søke om bruksendring fordi begge er tilleggsdel |
| Stue, kjøkken, bad eller soverom | Stue, kjøkken, bad eller soverom | Du må ikke søke om bruksendring fordi alt er hoveddel |
| Stue, kjøkken, bad, eller soverom | Bod, oppbevaringsrom eller teknisk rom (f.eks. ventilasjonsrom) | Du må søke om bruksendring fra hoveddel til tilleggsdel |
4.5 Betydning av faglige uttrykk
Rommene i en bolig kan plasseres i to kategorier: hoveddel og tilleggsdel.
Begreper som (primærrom) og (oppholdsrom) er ikke reelt for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven.
Med hoveddel menes:
Oppholdsrom, soverom, kjøkken, kjølerom, entre, vindfang, bad, dusjrom, toalett, vaskerom, badstue, rom for svømmebasseng, trimrom, solenergirom som brukes som oppholdsrom også om vinteren (isolert, f.eks. innglasset balkong, vinterhage e.l.), rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom disse rommene.
Med tilleggsdel menes:
Boder, oppbevaringsrom, garasje, tekniske rom (ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom eller liknende), solenergirom som ikke kan brukes som oppholdsrom om vinteren (uisolert, f.eks. innglasset balkong, vinterhage e.l.), balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer.
Finn et foretak som er sentralt godkjent
Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Kvalitetsmerket beskriver foretakets ansvarsrett.
Registeret har opplysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent. http://sgregister.dibk.no/
Typer ansvarsrett
Ansvarlig prosjekterende
Ansvarlig prosjekterende skal sørge for at prosjekteringen av tiltak er i samsvar med lov og forskrift. Dette er normalt arkitekt og/eller ingeniør.
Ansvarlig utførende
Ansvarlig utførende er den eller de som skal utføre bygge- og/eller anleggsarbeidene i et tiltak. Normalt er dette entreprenør i betydningen entreprenørfirma, håndverksfirmaer som byggmester, rørlegger, murer, gartnerfirma m.fl.
Ansvarlig kontrollerende
Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det eller de foretak som utfører arbeidene som skal bli kontrollert.
4.6 Byggesøknad skal inneholde følgende vedlegg
1. Situasjonskart: kommunen vil som regel ha situasjonskart som viser tiltaket tydelig markert. Her er det som regel få markeringer som er påkrevd.
2. Tegninger: Det må vedlegges tegninger som viser nøyaktig hva bruksendringen går ut på. Snitt- og plantegninger er vesentlig.
3. Snittegning: viser bygningsmyndighetene hvilken romhøyde det omsøkte arealet vil få. Vindushøyde vil også fremgå av snitt. Snitt er mest relevant om tiltaket gjelder bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, da det aktuelle arealet trolig vil få skjerpende tekniske krav (m2, m3, lys og utsyn med mer). Merk at tekniske krav er endret etter 01.01.2016.
4. Plantegninger: forteller bygningsmyndighetene hvordan planløsningen vil bli, og om det omsøkte arealet tilfredsstiller gjeldende forskrifter.
5. Fasadetegninger: vil også være aktuelt om tiltaket gjelder bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Bygningsmyndighetene vil se om rommene har tilfredsstillende egenskaper for lys, utsyn og rømning.
Dokumentasjon på nabovarsling kan også være aktuelt om bruksendringen vil berøre naboers interesser. For eksempel vil nok de fleste naboer sette pris på å få vite at det nærmeste rommet ikke lenger skal være bod for oppbevaring av klær, men snart et øvingsrom for familiens tenåring. Normalt vil det derimot ikke være påkrevd med nabovarsling.
